Et Søtt og emosjonelt minne

I always wanted to write the following to my favorite students. (Dette er et brev jeg har alltid ønsket å skrive til mine studenter i Bangladesh)

Kjære studenter,

Noen minner i ditt liv blir spesielle og det er veldig komplisert å skrive ned disse minnene. I dag bestemte jeg meg for å skrive dem ned, og deler med dere og forteller hvordan mye jeg elsker studentene mine. Det er et klosset øyeblikk  når du blir emosjonell, men du later å være som sterk og viser dem hvem som ga deg disse minnene.

Når jeg ser på dere i løpet av forelesningene mine, minner det om meg alltid studentlivet mitt. Jeg elsket å se på deres teamarbeid og interesse for forelesningene mine. Dere var ikke bare studentene mine, men også vennene mine.

Jeg ønsker ikke å skrive mer om forelesningene mine, imidlertid jeg vil fortsette med et spesielt øyeblikk. Jeg vet ikke hvilken dato det var, men jeg husker at Sharif og Arif, to av studentene mine, kom til kontoret mitt og spurte meg om jeg kunne bli med dem. Jeg ble enig med dem om å gå til klassen. Da jeg gikk till klassen, ble jeg overrasket da jeg så at alle studentene satt og ventet på meg. Mine elskede studenter ba meg om å undervise klassen for en siste gang. Det var virkelig spesielt og jeg ble rørt.  Faysal, en av studentene mine, sammenlignet meg med Salman Khan (en indisk helt) og det var morsomt. Alle lo av ham. I tillegg fortalte jeg dem om fremtiden (hva de bør gjore) og livsstil. Jeg lærte dem om hvordan de skulle late som når de ikke  visste noen ting. Fahan, en av studentene mine, spurte meg  “ lærer du  oss triks?”. Svaret er nei, dere bør ikke bruke dette trikset ofte, fordi livet ikke er slik det er.

Tusen takk for den fantastiske gaven. Jeg lover å ha den med meg alltid, men jeg har imidlertid en tilståelse at jeg ikke  bruker denne type klokke. Likevel vil jeg holde dere nærmest til mitt hjerte. Dessuten vil jeg også huske dere  i mine bønner.

Med masse kjærlighet,

MSI

Here are some pictures: